stjernehimmel

himmelen e som mørkeblå fløyel, der e meir stjerne enn eg nån gong har sett midt i byen. lyktestolpen lys opp den store bjørka som står her, fortsatt grønn, men me et heilt utrulig oransjt skjær frå ei gul lyspæra. koffer får man julestemning av å sjå en stjernehimmel? der e jo aldri stjerne i jula, der e jo så grått å overskya i ula at man ser jo ikkje en drit.
å koffer snakka folk bestandig om at man føl seg så liten når man ser opp på himmelen? eg føl meg aldri liten når eg ser på himmelen, eg føl meg trygg. kanskje fordi eg syns d e den mest fantastiske følelsen i verden å ligg ute ei natt å sjå på stjernen, godt innpakka i soveposen, me mine beste venna i umiddelbar rekkevidde. stjerne e fantastisk!